DIKTANALYSE

Nå skal Iben gjøre ting hun hverken kan eller liker. Diktanalyse.
Jeg valgte et dikt av Hans Børli som sto på side 352 i boka, rett og slett fordi jeg stemplet det som som "enkelt og greit". I boken står det at diktet har tittelen "Du søkte etter en dypere mening", mens det på internett står "Mysteriet". Vel, alt jeg vet er at det skal analyseres.
 Mye tyder på at Hans Børli er en kristen mann. Dette kan begrunnes med det at å google diktet hans fører til forskjellige linker til kirker og teologutdannelser. Mange av diktene hans handler om naturen.
Diktet ble skrevet i modernismen.



Du søkte etter en dypere
mening bakom alt.
Du skubbet tingene til sides,
og handfor golvbjelkene etter
en skjult kjellerlem,
knakket i panelet og lyttet
etter hemmelige rom.

Men tingene så bare på deg
med uskylds øyne og sa
med en stemme av stumhet:
- La oss få stå på vårt sted!
- La oss få være der vi er!


Det har en forteller-synsvinkel som ser på tingene ovenfra. Som forteller hva som skjer. Som i at JEG skal fortelle DEG noe. Diktet har hverken enderim eller bokstavrim.

Videre så tenker jeg at diktet har flere betydninger.

1. Det jeg tenker når jeg leser diktet er at det er noen som gjemmer seg og det er noen som leter. Personen leter over gulvet og på veggene etter skjulte dører eller rom, mens noen ba personen slutte, og la de være der de er. Enkelt og greit. La oss være i fred fysisk, og la oss få være her vi er fysisk. Dette er vårt hjem, og vi vil gjerne være her. En stemme av stumhet betyr at det er øynene som snakker. Det er ikke noen som egentlig snakker.
Dette er den enkleste tolkningen som hverken krever innsats eller tenking.

2. Den andre tolkingen derimot er litt dypere, og er ganske lik den første, bare med litt mer detaljer.
Det jeg tenker her er at det er en eller flere person(er) som sliter. Jeg tenker på vold i hjemmet, mellom enten mann og kone eller mellom barn og en foreldrefigur. Barna/kona gjemmer seg for denne voldspersonen, og ber med øynene om å få være ifred.

3. Det kan også vinkles "psykisk", og være forholdet mellom to mennesker. Det ene mennesket leter etter "en dypere mening", som kan være å ta et steg lengere i forholdet, eller det kan være en hemmelighet som den andre holder på. Den første personen leter og leter etter hemmeligheten eller meningen, men blir av partneren bedd om å la det være, og å slutte å lete. Med uskylds øyne kan være at den ene er uskyldig, å ikke har noe å si.

4. Dette kan også sees på som en person. Denne personen trenger en dypere mening med livet, og en større mening for seg selv. Hvorfor lever han? Hva er alt dette? Personen leter og leter. Hjertet hans sier at det finnes noe mens hjernen hans sier at han må slutte å lete. Hjernen sier "La det være" og "La ting være som de er." Dette mens hjertet enda har et håp.

De språklige bildene jeg ser for meg er en stor mann eller en skygge som river ting over ende. Han er sint og bestemt, og leter etter noe. Banker, dytter og leter etter luker. Jeg seg også for meg mus, eller små skygger, kanskje barn, som sitter og krøller seg sammen. De er livredde.



SÅNN, det var min måte å analysere på. Håper det ikke var helt på bærtur!

RENESSANSEN

Jeg, personlig har alltid hatt perioden Renessanse i bakhodet arkivert under "ting som kunne vært lurt å lære seg om en gang i tida, meeeeeen vi tar det i morgen". Jeg har assosiert perioden med overfriserter barter, hvite klær, og snobbete malere. Etter å ha skrevet dette innlegget håper jeg å ha lært litt mer om hva det egentlig er, og hva det gikk ut på.

Renessansen, som betyr "gjenfødelse" er en tidsperiode som sies å være fra år 1350e.kr. og til år 1600e.kr.
Perioden fra år 500 til 1500 regnes som middelalderen i tusenårsperioden i Europa, mens norsk middelalder ofte regnes som perioden fra vikingetida til 1500.
Under kongedommet til Håkon Håkonsson på 1200-tallet, så var Norge en del av felles europeisk kultur. Dessverre var det en katastrofe som isolerte oss fra impulsene fra det europeiske kontinentet, nemlig svartedauden.

På grunn av makten som den katolske kirken hadde over menneskene, så hadde kirken et verdensbilde som de mente var det rette; Sentrum av universet var jorda, som Gud hadde skapt. Gud hadde sendt paven til jorda for å formidle sitt ord, og det var få, eller ingen som turte og si imot autoriteten som pavekirken hadde. Heldigvis så begynte en økonomisk omveltning i Italia mot slutten av middelalderen, som etterhvert fikk menneskenes tanker om forestillingene om verden til å endre seg drastisk. Borgerskapet som Firenze og Venezia utviklet på 1300-tallet, som omhandlet håndtverk, handel, og bankvirksomhet, begynte å utvikle kapitalismen, et nyee økonomisk system. Kapitalismen var avhengig av rikdom, som igjen var penger, og ikke bare eiendomsrett til jord.

Dette borgerskapet som kom, dyrket ideen om det skapende mennesket, som ikke kjente grenser til sin utfoldelse. Det nye verdensbildet åpnet for at mennesket var individer i sentrum, i motsetning til Gud. Disse nye tankene ble kalt humanisme. For humanistene var det viktig at enkeltindivider stolte på egne sanser og observasjoner. Til og med naturforskere og kunstnere fikk muligheten til å utfolde seg, og astronomer observerte at jorda var en planet blant mange. De fant også ut at den bevetet seg i bane rundt sola. Disse observasjonene ble dårlig tatt i mot av kirken, som møtte de nye teoriene med raseri. Pavekirkens autoritet ble skøvet bort av disse teoriene, og Giordano Bruno ble brent på et torg i Roma på pavens befaling grunnet sin teori om at universet var uendelig.

En hovedperson i renessansen er Michelangelo og Leonardo Da Vinchi. Leonardi var kunsner, vitenskapsmann og håndtverker. Han er mest kjent som maler, men han også den første som gav en nøyaktig beskrivelse av menneskekroppen. Kunnskapen fikk han ved å dissekere lik.

 Kjekkasen på bilder over sies å være Leonardo Da Vinchi.

Ungkar nr. 2 er Michelangelo. Han liker lange turer langs stranden, og friske blomster.

Nei, men fra spøk til fakta. Renessansen er enkelt og greit den tiden som sies å være den der antikken ble gjenfødt. Antikken er den grenske og romerske storhetstida. Etter mange års undertrykkelse fra kirken, så kunne endelig arven fra oltidas filosofi og kunst blomstre igjen. Dette til glede for de kunstige sjelene som gjemte seg rundt omkring.

Takk for meg.

NORRØNT!

Som den hedningen jeg er, så skal jeg nå skrive litt om Norrøne ting og tang.

Det jeg har vokst opp med er fantastiske historier om "Tor med Hammeren" som suste over himmelen i vogna trukket av de to bukkene - han som slo rundt seg med hammeren Mjølne for å lage torden og lyn. Jeg ble fortalt om den sleipe Loke, den enøyde Odin, og Sleipner; hesten med 8 bein. Dette var jo dessverre ikke realitet, men Norrøn Mytologi, gudetroen bland nordiske folk i førkristen tid.

Det jeg ikke ble fortalt, var at Norrøn tid faktisk var en tidsperiode fra rundt 700e.kr.-1350e.kr. Dette var tiden med barske vikinger, dyktige sjøfolk, og navigatørene deres. Det var tiden som de fleste kjenner som den tiden der folk hadde horn på hjelmene sine, og levde av å ødelegge, voldta og plyndre. Dette er heldigvis den generelle, stereotyp vikingen. I andre sammenhenger var vikingene sjømenn, dyktige handelsfolk, oppdagelsesreisende, fredelige og skipsbyggere. De hjalp i stor grad til å endre Norge, ved å reise ut, og alltid ta med seg nye impulser hjem igjen.
Under ser du et bilde av en viking. Han har skjold, sverd, og raggete skinnklær. Ikke helt "in", i dagens samfunn, men det slo bra an på den tiden!

Olav Haraldsson er en kjent figur fra vikingetiden. Nå kjenner vi han mer som "Olav den hellige, Norges evige konge". Han ville gjøre kristendommen til den eneste religionen, og satte i gang slaget på Stiklestad, der han døde. Han kom likevel igjennom med kristendommen, og denne hendelsen ble derfor markert som den som gjorde at kristendommen hadde seiret over de gamle, norrøne gudene.

Vikingetiden var over når den siste vikingekongen, Harald Hårdråde falt ved slaget ved Stamford bru i 1066.

Norrøn litteratur er i dag velkjent over hele Norge, og flere steder i verden. Det ble skrevet på gammelnordisk, eller norrønt språk. De viktigste sies og være Eddakvadene, skaldediktene, sagalitteraturen og ulike lærdomsbøkene.
Under ser du bilde av noe som skal ligne på en skald. En skald er en person som gjerne sitter litt på avstand fra en kamp, og skriver dikt, sanger, fortellinger og rim om hvor stor, mektig og tapper sin konge er. Jeg har lest at skaldene alltid var fredet under kamper og konflikter, siden de var uskyldige på sin måte.

Siden hverken skole, blogging eller historie er min sterkeste side, så avslutter jeg dette innlegget her med å fortelle at jeg likte jeg filmen Thor. Dette er ikke bare fordi han tok av seg skjorta å så sykt bra ut, men også for at mange av mine kjente og kjære figurer fra barndomseventyr var der, akkurat slik jeg så for meg at de så ut. Nedenfor ser du et godt eksempel på at filmen er verd å se. Galskap, sier du? Nei, sier jeg. Han er en Gud. Han får lov til å ha skjegg.

TAKK FOR MEG!

Vælkåmmin!

Dette er den første posten på min nye blogg. Blogging er det aller superkuleste jeg vet. Masse interessant informasjon kommer her.

SKÅL!